Krystallsyken fikk mye oppmerksomhet i 2017, da kronprinsesse Mette Marit stod frem i media med sin erfaring.

Hva er egentlig krystallsyke, og hvordan vet du om du har krystallsyken, eller ikke? Er all svimmelhet relatert til krystallsyke?

Krystallsyke (benign paroxymal positional vertigo) er kanskje den mest vanlige formen for svimmelhet, og er som regel enkel å behandle. Hemmeligheten ligger i sykehistorien og undersøkelsen av pasienten. Har pasienten virkelig krystallsyke, eller har svimmelheten en annen årsak? Svimmelhet kan også oppstå på grunn av bla blodtrykksendringer, blodsukkersvingninger, synsforstyrrelser, men også fra nakkeproblemer eller dysfunksjon i sentralnervesystemet. Ofte er svimmelhet relatert til det perifere nervesystemet, mer spesifikt det indre øret (balanseorganet).

For å forstå krystallsyke, er det nødvendig å ha en liten forståelse av det indre ørets anatomi og funksjon. Det indre øret består av sneglehuset, som fanger opp lydbølger, og balanseorganet som registrerer bevegelse. Balanseorganet består av 3 bueganger og 2 otolitter. Buegangene minner om ”rockeringer” fylt med væske. Når vi beveger oss flytter væsken i buegangene på seg og bøyer små hårceller i enden av buegangene. Dette informerer hjernen vår om vi roterer fremover, bakover, til høyre eller til venstre. Otolittenes oppgave er å fortelle hjernen om bevegelser fremover, bakover, til høyre, til venstre, opp eller ned. Otolittene er alltid aktive pga tyngdekraften.

OPPRINNELSE:
Navnet krystallsyke kommer av at små krystaller (otoconia) fra balanseorganet løsner og havner i en av de 6 buegangene (rockeringene). Dette kan skje helt uten foranledning (spontant), men det kan også skje etter en fysisk, psykisk eller kjemisk påkjenning. Krystallene skaper en dragning inne i buegangen som gir oss en følelse av at vi roterer/snurrer, selv om vi står helt stille. Hvorfor roterer/snurrer vi da ikke hele tiden, eller hver gang vi beveger på hodet?

Det er fordi hjernen vår fanger opp informasjon fra alle sansene våre; hørsel, leddfølelse, synet og det indre øret. Summen av disse gir hjernen vår svar på om vi roterer/snurrer eller ikke. Hjernen vår virker nesten som en ”antispinnmekansisme” på en bil. Før vi opplever at vi mister grepet på veien, slår ”antispinnen” inn for å stabilisere bilen. Ved høy hastighet eller raske bevegelser, vil ikke antispinn alltid klare å stabilisere bilen. Slik er det også for hjernen: ved spesielle eller raske bevegelser klarer ikke hjernen å kompensere og vi blir svimle.

DIAGNOSERING:
Ved å stille spesifikke spørsmål om ulike symptomer kan behandleren ut ifra hva pasienten svarer, få en pekepinn på om vedkommende har krystallsyke eller ikke. Hvis sykehistorien og pasientens plager stemmer i forhold til krystallsyken, hva er så neste steg? Vi er utstyrt med 3 bueganger på høyre og venstre side av kroppen (tilsammen 6). Hvordan finner vi ut hvilke bueganger som er påvirket?

Vi bruker et infrarødt øyekamera hvor vi kan se på øynene, mens pasienten er i mørket. Hver buegang er sammenkoblet med bestemte øyemuskler. Ved å analysere øyebevegelsene kan vi finne den/de involverte buegangen(ene) som er påvirket av krystaller. Uten disse brillene er det vanskelig å differensiere mellom de forskjellige former for svimmelhet og hvilke bueganger som er påvirket.

BEHANDLING:
Behandling av akutt krystallsyke er relativet enkelt med riktig diagnose. Ved hjelp av Dr. Epleys spesifikke hode- og kroppsbevegelser kan man føre krystallene ut av den eller de påvirkede buegangene. Pasienten føler som regel 80-90% bedring etter 2-4 behandlinger. Utfordringene kommer når pasienten har hatt krystallsyken over lengre tid. Da kreves det litt mer enn bare Dr. Epleys reposisjoneringsøvelse. Grunnen til dette er at hjernen, over tid, har bygd inn kompensasjoner for å prøve å dempe signalene fra det feilfungerende balanseorganet. I disse tilfellene må man altså fjerne kompensasjonene og rekalibrere informasjonen fra buegangene igjen.

NB! Dersom man har andre symptomer i tillegg til svimmelhet – som nummenhet i ansiktet eller kroppen, svakhet i arm eller ben eller problemer med å uttrykke seg muntlig, MÅ man ringe 113! Dette kan være symptomer på mer alvorlige tilstander, som hjerneslag eller drypp.